Hvorfor har jeg fått en mail fra dere om denne saken? Dere pleier ikke å maile medlemmer om enkeltstående politiske saker.
Fond For Utøvende Kunstnere (FFUK), støttet av produsentorganisasjonen NORA, har sendt en forespørsel til Kulturdepartementet, hvor de har bedt om at vernereglene i Gramo endres. De fleste norske organisasjoner på musikkfeltet har bestemt seg for å støtte forslaget. Dette inkluderer Creo (tidligere MFO), Norsk Artistforbund, Fono og NORA. IFPI er de eneste som klart har meldt fra at de er motstandere av forslaget. GramArt har ennå ikke konkludert hva vi mener. Vi oppfatter saken som så viktig at vi ønsker å vite hvilke meninger som finnes hos dere medlemmer. Dette trenger vi for å kunne ta stilling i saken og melde tilbake til departementet hva norske artister mener om den. Derfor har vi mailet deg.

Hva for noe? Verneregler i Gramo sier du?
Korrekt. Vernereglene i Gramo. Dette er de reglene som bestemmer hvilke innspillinger som det betales vederlag til Gramo for når de spilles på radio eller f.eks. i en frisørsalong. Hvilke innspillinger som er vernet har betydning for hvilke musikere og plateselskap som mottar utbetalinger fra Gramo.

Hvorfor bryr FFUK seg om hvilke regler som gjelder i Gramo?
FFUK bryr seg om dette fordi vernereglene har betydning for hvor store inntekter FFUK mottar. La oss forklare litt nærmere. Det eksisterer en særnorsk ordning, hvor man som bruker av musikk (radiostasjon eller nevnte frisør) er forpliktet til å betale penger for bruken uansett om den musikken man spiller er vernet eller ikke. Sånn er det ikke i andre europeiske land. I resten av EU/EØS er det slik at en bruker kun betaler hvis hun bruker vernet musikk. I Norge har vi derimot den ordningen at Gramo (i første omgang) krever inn vederlag uten hensyn til vern. Det vederlaget som kreves inn fordeles imidlertid mellom Gramo og FFUK. Det er her vernereglene får betydning. Den bruken som knytter seg til bruk av vernet musikk blir hos Gramo og utbetales videre til utøvere og plateselskap. Den delen av vederlaget som knytter seg til bruk av ikke-vernet musikk betales derimot videre til FFUK, som deler pengene ut som stipender til norske utøvere. Endringen FFUK nå har foreslått innebærer at en større prosentvis andel i fremtiden vil tilfalle FFUK.

Greit nok. Hvordan er vernereglene i dag da?
Dagens regelverk (slik de har blitt praktisert av Gramo siden oppstarten i 1989) innebærer at det eksisterer to alternative kriterier som kan gi en innspilling vern. Enten må plateselskapets hjemland være et land som har undertegnet Romakonvensjonen (mer om dette nedenfor), ellers må minst én utøver som deltar på innspillingen være EU/EØS-borger.

Kriteriene er som nevnt alternative, altså er det nok at ett av dem er oppfylt for at en innspilling skal ha vern. Hvis det f.eks. deltar én norsk eller fransk utøver på en innspilling, vil resultatet bli at hele innspillingen anses å ha vern. Det innebærer at det vil bli betalt Gramo-vederlag også til plateselskapet og alle andre utøvere som deltar på innspillingen, selv om ikke disse selv oppfyller kriteriene for vern. Det har sammenheng med at en innspilling ikke kan ha delvis vern. Det er tale om enten eller. I eksempelet hvor det deltar én norsk eller fransk utøver på en innspilling, vil resultatet bli at det betales ut vederlag også til f.eks. et amerikansk plateselskap og alle de andre amerikanske utøverne som deltar på innspillingen.

Og hvilken endring er det som nå er foreslått?
FFUK har foreslått at utøverkriteriet skal fjernes. Dermed vil det kun være plateselskapets hjemland som er avgjørende for om en innspilling skal ha vern. Hvis plateselskapet er hjemhørende i et Roma-konvensjon-land vil innspillingen ha vern. Er det ikke det vil innspillingen derimot ha vern. Det er argumentert med at dette er i tråd med slik det er ellers i Europa og for øvrig i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Er det riktig at det er slik ellers i Europa?
Vi vil si delvis. Enkelte land i Europa ser kun på plateselskapets hjemland når de avgjør vernespørsmålet. Det er også riktig at Norge er eneste land i Europa som tar hensyn til hvor utøverne hører hjemme. En del land trekker imidlertid også inn enkelte andre tilleggskriterier. Det er blant annet ikke helt uvanlig å gi vern til innspillinger dersom innspillingsprosessen (helt eller delvis) har blitt foretatt innenfor EØS. Dette er nok, i hvert fall delvis, noe av bakgrunnen for at en del amerikanske plateselskaper historisk har sørget for at noe av innspillingsprosessen har skjedd i Europa.

Det finnes også noen land som baserer vern på når utgivelse i EØS har skjedd. I disse landene vil det være tilstrekkelig for å oppnå vern at innspillingen er utgitt innenfor EØS-området senest 30 dager etter førstegangsutgivelsen. Sistnevnte løsning er i hovedsak kun i bruk i Storbritannia og Irland.

Greit nok. Dette er utvilsom komplisert, men jeg henger med. Hva blir de økonomiske konsekvensene av endringen FFUK har foreslått da?
Så vidt vi kan vurdere vil den viktigste økonomiske konsekvensen bli at innspillinger som er utgitt på amerikanske plateselskaper ikke lenger vil være vernet. Penger som samles inn for fremføring av disse vil dermed tilfalle FFUK i stedet for Gramo. Disse midlene vil dermed i stedet bli delt ut som stipender til norske utøvere (musikere og andre) i stedet for å betales ut til de rettighetshaverne som har deltatt på de aktuelle innspillingene. Totalt sett vil dette føre til at FFUK mottar en høyere prosentvis andel enn tidligere, fordi færre innspillinger vil anses å ha vern.

Mer penger til FFUK, er ikke det bra for meg som norsk utøver?
Vi ser poenget. Og ja, det er grunn til å tro at dette vil føre til at disse midlene i større grad enn nå vil komme norske utøvere til gode. Hvor store summer det er tale om vet vi faktisk ikke. Produsentorganisasjonen NORA har anslått at det kan dreie seg om ca. 10 millioner kroner hvert år. Vi vet ikke om dette tallet er i nærheten av riktig, så det beløpet får stå for NORAs regning. Vi har forespurt Gramo om det er mulig å foreta en simulert avregning etter de foreslåtte reglene. Svaret vi har fått på dette er at det er mulig. Det krever imidlertid en god del arbeid og penger, i hovedsak fordi det i så fall må utvikles en testversjon av Gramos avregningssystem. Gramo har sagt seg villig til å gjøre dette, men praktisk sett har vi fått beskjed om at dette først kan gjennomføres i forbindelse med en hovedavregning hos Gramo. Neste hovedavregning vil skje i mars/april 2020. Så selv om det er mulig å få svar på hva de økonomiske konsekvensene vil bli, ser det ut til at vi ikke får det tidsnok. Trolig vil departementet ha konkludert i saken før slik simulering kan gjennomføres

Er ikke dette dårlig gjort mot amerikanske utøvere og plateselskap?
Endringen kan utvilsomt oppfattes som dårlig gjort mot amerikanere i de to gruppene. Endringen vil medføre at de ikke lenger mottar vederlag som uten tvil knytter seg til fremføring av innspillinger de har rettighetene til. Argumentet fra FFUKs side er at pengestrømmen i dag kun går én vei. Gramo sender penger til amerikanske utøvere og plateselskaper for offentlig fremføring. Det går derimot ingen penger motsatt vei. Norske utøvere mottar ikke vederlag for ordinær amerikansk radiospilling eller annen offentlig fremføring (et lite unntak må gjøres for internett- og satelittradio, hvor det eksisterer en særordning).

Hvorfor mottar ikke norske utøvere vederlag fra USA for offentlig fremføring?
Det er ikke bare norske utøvere som ikke mottar noe fra USA for radiospilling. Ingen utøvere eller plateselskaper mottar noe for dette, uavhengig av hvor de er lokalisert eller hvilken nasjonalitet de har. Amerikanske utøvere og plateselskap tjener heller ikke penger på dette. Dette skyldes rett og slett at radiostasjonene ikke betaler noen form for vederlag for denne bruken. Det virker utvilsom rart sett med norske øyne. Bakgrunnen er den sterke radiolobbyen i USA. Radiolobbyen har klart å blokkere for USAs undertegning av Romakonvensjonen. Pr. i dag har derfor ikke USA tilsluttet seg denne. Romakonvensjonen er den konvensjonen som blant annet forplikter de landene som har undertegnet til å kreve inn og fordele penger for den type bruk vi her snakker om. Men vi må presisere at det ikke er tale om noen forskjellsbehandling av norske utøvere fra amerikansk side.

Hva vil skje med meg som er norsk utøver med utgivelser på amerikansk plateselskap dersom denne endringen blir vedtatt?
For deg kan dette være dårlige nyheter. Du vil i så fall ikke lenger motta noe vederlag fra Gramo for disse innspillingene når de fremføres offentlig i Norge. Dette er noe av det vi i GramArt har vært mest bekymret for, siden vi ser at det kommer til å gjelde enkelte av dere. Hvor mange norske utøvere dette kommer til å gjelde, vet vi faktisk ikke. Det er en av de tingene vi ønsket å finne ut ved å få Gramo til å simulere en avregning hvor de benyttet de foreslåtte reglene.

Produsentorganisasjonen NORA har påstått at de pengene norske utøvere taper på dette vil være småpenger sammenlignet med den totale potten som FFUK vinner. Argumentet er derfor at norske utøvere totalt sett  vinner stort på endringen. I hvilken grad denne påstanden er riktig vet vi ikke. Det er nok likevel utvilsomt riktig at det totalt sett eksisterer en nettogevinst av ikke ubetydelig størrelse her. De økte tilskuddene til FFUK kommer til å overstige det tapet norske individuelle utøvere lider. Imidlertid skal man ikke glemme at FFUK ikke utelukkende deler ut stipender til musikere. Også andre utøvergrupper, som skuespillere og dansere, kan søke FFUK om stipend. Det kan derfor argumenteres med at endringen medfører at midler «flyttes» fra musikere til andre utøvergrupper.

Hvis du som norsk utøver i dag mottar inntekter av betydning fra Gramo som knytter seg til fremføring av amerikanske innspillinger, er vi svært interessert i å høre fra deg. Om mulig hadde det også vært strålende om vi fikk noen tall fra deg på hvor store årlige beløp dette eventuelt dreier seg om.

Hva ønsker dere at jeg som GramArt-medlem skal gjøre nå?
Som nevnt i mailen du har mottatt ønsker vi å høre fra deg dersom du har meninger om denne saken. Litt av bakgrunnen for utsendelsen er at det så langt i hovedsak har vært forkjemperne for endringen som har fremført sitt syn. Vi ønsker derfor å gi deg som medlem en mulighet til å fortelle oss hva du mener, før GramArts styre konkluderer i saken.

Hvis jeg sender dere mine tanker om denne saken, hva kommer dere til å bruke denne informasjonen til?
Det du eventuelt skriver til oss om dette blir mellom deg og oss. Vi kommer ikke til å navngi deg offentlig eller på noen måte avsløre opplysninger du har gitt oss på en måte som gjør at du kan identifiseres. Informasjon du gir oss er i hovedsak kun ment brukt i den interne vurderingen av saken i GramArts styre. GramArts styre har taushetsplikt. Skulle det vise seg at det er av interesse å bruke noen av opplysningene du gir oss i den offentlige debatten, kan du være trygg på at du vil bli kontaktet i forkant. Vi vil i så fall respektere ditt syn på om du ønsker dette eller ikke.