I Prop. 41 LS foreslo departementet å lovfeste at man kan gi avkall på vederlaget i åndsverkloven § 21. Det er greit i seg selv. Men samtidig skrev departementet at et avkall kan gi adgang til direkteavtaler, «herunder selge alle rettigheter».
Det kunne åpnet for at plateselskapene skrev inn i kontraktene at de skulle ha Gramo-vederlaget. Det har aldri vært praksis, verken i Norge eller i andre land. Siden 1989 har artister og musikere hatt en egen rett til vederlag når innspillingene deres brukes offentlig. Pengene går fra Gramo direkte til dem, uansett hva som står i platekontrakten. I 2025 ble det utbetalt rundt 70 millioner kroner.
GramArt hadde derfor møter med representanter fra mange partier og ba komiteen om en merknad som slår fast at retten ikke skal kunne overdras.
En seier for utøverne
Flertallet i komiteen, Ap, H, SV og MDG, har tatt inn GramArts forslag nesten ordrett. Komiteens merknad innebærer at retten til Gramo-vederlag fortsatt tilhører artistene og musikerne selv, at et avkall bare betyr at det ikke kreves vederlag og ikke kan brukes til at andre overtar retten, at departementets uttalelse om å «selge alle rettigheter» ikke gjelder dette vederlaget, og at vederlaget fortsatt skal kreves inn gjennom en godkjent organisasjon. Flertallet går også lenger enn vi ba om. Det kaller retten uoverdragelig og advarer mot at oppkjøp blir vanlig, at artister presses til å gi fra seg framtidig vederlag, og at plateselskaper kjøper opp framtidige Gramo-inntekter.
– Dette er penger artistene og musikerne har krav på. Ordlyden i proposisjonen åpnet for at vederlaget kunne overdras til plateselskapene, noe vi reagerte sterkt på. Vi er glade for at komiteen forstod problemstillingen, var enige med oss og klart slo fast at vederlaget ikke kan selges eller på annen måte forhandles om når artister og musikere inngår platekontrakter, sier Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder og advokat i GramArt.