Det er ikke mye næring i Hobby-sjokoladen, men det kan bli god næring av en godt utviklet og profesjonalisert hobby. Når går man fra hobby til næringsinntekt; når skal man registreres som næringsdrivende, når skal selvangivelsen for næringsdrivende leveres inn?

Driver du hobby, skal du ikke levere næringsoppgave, men «bare» godkjenne eller korrigere den forhåndsutfylte «selvangivelse for lønnsmottagere og pensjonister». Driver du næring, skal du derimot levere «selvangivelse for næringsdrivende» med næringsoppgave og eventuelle andre vedlegg, og vil fra og med andre året måtte betale forskuddsskatt basert på forrige godkjente selvangivelse. Vi skal se litt mer på forskuddsskatt mot slutten av denne festen av en økonomiguide.

Mens hvor mye du tjener i løpet av regnskapsåret (som vi her definerer som «et vanlig år»; januar-desember) spiller en rolle for om du skal betale merverdiavgift, så er det ikke avgjørende for om du driver hobby eller næring. Grensen mellom hobby og næring er ikke klart definert gjennom lover. Hos Skatteetaten kan vi lese at det som vurderes er hvorvidt virksomheten din:

1. Drives for egen regning
2. Har et visst omfang
3. Er egnet til å gå med overskudd over tid
4. Tar sikte på en viss varighet

At du ikke føler dette er veldig klart og tydelig, er et tegn på at alt fungerer som det skal i hodet ditt. Til å være et felt så tungt forankret i matematikk, er lignings- og skatteregler temmelig tåkete og avhengige av tolkning. Ikke helt ulikt kunsten likevel, kanskje? Men det gir en god pekepinn på hva myndigheten krever for å godkjenne deg (og eventuelt bandet ditt) som næringsdrivende. Det som er viktig er at du samler bilag (et fint ord for kvitteringer og fakturaer – få skikkelige kassalapper; de små kvitteringene fra bankkortterminalene er ikke nok til å få fradrag) om du tror det kan bli næringsdrift av hobbyen i fremtiden. Nå vil jeg gå gjennom de fire punktene over med det jeg, ut fra egen erfaring og kompetanse, legger i punktene.

1. «Virksomheten drives for egen regning»:
I den tidlige fasen av en artists/ et bands karriere må vi hente inn «fersk kapital» utenfra; det er ingen penger i selve artisteriet å ta fra ennå. Det kan være sparepenger, lønn fra deltidsjobben som løvetemmer, lån som aldri betales tilbake fra mor og far (eller far og far, eller mor og mor). Når det er nok penger på bok til å slippe å ha andre jobber eller låne penger, til å dekke (de fleste) utgiftene, drives virksomheten for egen regning.

2. «Har et visst omfang»
Dette er det vageste punktet. Om man er en utøver innen ekstremt smale sjangre, gis omfanget automatiske begrensinger. Hvor mange opptredener og utgivelser kan man gyve løs på som up-and-coming eksperimentell støyartist for eksempel? At sjangeren skal «dømme» en til evig hobbytilværelse blir jo ikke rett. Jeg tror man må måle dette punktet opp mot de andre tre punktene på den ene siden, og opp mot sammenlignbare artister i egen eller lignende sjanger på den andre siden.

3. «Er egnet til å gå med overskudd over tid»
Det mest selvforklarende punktet. Det kan være interessant å nevne at man kan miste retten til å drive næringsdrift dersom Skatteetaten underkjenner din / deres evne til å gå med overskudd over tid. I klartekst betyr det at man ikke kan opprette et enkeltpersonforetak for å få igjen for utleggene sine (les: skrive av utlegg for å få igjen på skatten). Dersom det går noe særlig mer enn to til tre år med underskudd i næringen, dukker det opp en advarsel fra Ligningskontoret, og går det ikke bedre påfølgende år kan man miste retten til å næringsdrift. Man blir skjøvet tilbake til å drive hobby, og må eventuelt begynne å spare kvitteringer igjen i påvente av å bli godkjent på nytt i fremtiden.

4. «Tar sikte på å ha en viss varighet»
Dette tolker jeg til å bety at man har lengre og mer ambisiøse planer enn bare å få skrevet av årets investeringer. Det kan være for å unngå at man investerer i brunevarer, skriver dem av i næring, og så legger ned og bruker varene privat. Hvor lang varighet man til slutt ender opp med er selvsagt umulig å si. Her er det intensjonene som teller.

La oss se hvordan dette ville spilt seg ut i et tenkt scenario: Du og to kompiser har en trio. Første året har dere utgifter til øvingslokale (kr 10.000), strenger (kr 1.000) og promotering i form av en bunke plakater (kr 4.000). Dere gjorde en vellykket julekonsert på slutten av året, som dere fikk symbolske kr 5.000 for. Resultatet er et underskudd på kr 10.000. Ved årets slutt gjør vi en vurdering opp imot de fire punktene, og slår fast at det nok enda dreier seg om hobby; virksomheten drives ikke for egen regning (dere har betalt regningene fra «egen lomme»), har enda et temmelig begrenset omfang, og er enda ikke egnet til å gå med overskudd. Det eneste punktet som kan sies å være «innfridd»; er punktet om en viss varighet – dere har jo planer om å holde på en god stund!

Neste år blir det tre lokale festivalopptredener. For hver konsert får dere nå 5.000 kr, og julekonserten er nå etablert som tradisjon – denne gangen får dere 10.000 kr. Inntekten er således oppe i svimlende 25.000 kr, men med økt aktivitet øker også utgiftene. Øvingslokale er igjen på 10.000 kr, strenger og annet forbruksmateriale er på kr 2.000, promotering kr 5.000, og på festivalene måtte dere nesten oppgradere med lydmann (kr 3.000 * 3 = kr 9.000) og lysdame (3.000 kr *3 = 9.000 kr) til totalt 18.000 kr. Igjen blir resultatet minus 10.000 kr. Nå er vi enda et stykke på vei mot næringsdrift, punktet om et visst omfang må kunne sies å være oppfylt, og med interessen fra flere festivaler som resultat av årets tre meget vellykkede opptredener er det håndfaste utsikter til overskudd over tid. Det eneste som nå gjenstår, er at inntektene overgår utgiftene gjennom året, slik at det kan sies at virksomheten drives for egen regning.

Tredje året skjer det. Ti konserter, hvorav ni festivaler honorert med kr 10.000 og julekonserten holdt seg på kr 10.000. Dette året ble lyd- og lydteknikere også med på julekonserten, så totalt honorar til teknikere ble (kr 3.000 + kr 3.000) * 10 = kr 60.000. Øvrige utgifter til øvingslokale, forbruksmateriale og promotering landet på kr 20.000. Overskuddet blir kr 20.000 for året; og dermed er også kravene om å drive for egen regning samt være egnet for overskudd oppfylt.

Dermed skal dere påfølgende år levere næringsoppgave for år tre – året hvor dere gikk fra hobby til næringsdrift. I tillegg leverer dere skjema RF-1298, som viser inntekter og utgifter fra de to foregående årene. Dersom ligningskontoret godkjenner overgangen fra hobby til næringsinntekt, vil dere også få trukket fra underskuddet fra oppstartsårene. Denne oppstartsfasen kan maksimalt vare fem år.

Å «samle på bilag» høres tilforlatelig og lett ut. Jeg har riktignok bare min egen erfaring og empiri å vise til, men dette er selve akilleshælen for mang en næringsdrivende innen musikk og underholdningsbransjen (helt alvorlig). Kvitteringer blir liggende i bukselommer, i hauger sammen med reklame, og forsvinner stadig vekk.

La oss se på idealet først: hver gang du setter deg ned ved arbeidsplassen din, tar du en kjapp runde med å tømme lommer og lommebok for kvitteringer. Disse stiftes på ark og settes i perm. Driver du virksomhet som er eller skal bli MVA-registrert (mer om det senere), er det viktig å sortere bilagene etter dato – i alle fall gruppere dem innen samme måned. Er det ingen utsikter til MVA-registrering, trenger du ikke tenke på datosortering. Om det føles tilfredsstillende å sortere innen kategorier, kan du gjøre det, men det er strengt tatt ikke nødvendig i noen av tilfellene – det kan regnskapsprogrammet eller Excel gjøre for deg. Det som er viktig er å få bilagene stiftet til ark og satt i perm.

Det er også viktig å få rett bilag i butikken. Standard prosedyre i «vanlige» butikker (butikker med hovedsakelig privatkunder; dvs. de fleste) er å tilby deg «slippen» fra bankterminalen etter fullført kjøp. Det er som regel opp til oss kunder om vi vil ha en kassalapp (kassekvittering). Det er det som er litt kjedelig: «slippen» fra bankterminalen er null verdt som bilag alene, kassalappen er det som teller. En skikkelig kvittering skal vise navn på utsalgssted, adresse, organisasjonsnummer, ha en tilfredsstillende beskrivelse av varene og / eller tjenestene som er kjøpt, hvordan betaling er foretatt samt spesifikasjon av MVA. Det er utsalgsstedets ansvar å kunne tilby kassalapp med denne informasjonen – du skal aldri føle at du ber om noe «ekstra»; og kan ikke selger levere dette, driver ikke virksomheten innenfor loven. I enkelte tilfeller på for eksempel reise til deler av verden hvor teknologi og infrastruktur umuliggjør «skikkelig kassalapp», men i hovedsak skal dette alltid være fullt mulig. Er de tom for papir i kassen, be om en håndskrevet kvittering. Vil de ikke det, skriv kvitteringen selv og få en signatur. Nekter de å signere, bør du vel egentlig ikke kjøpe varen eller tjenesten.

Her tenkte jeg å gå gjennom noen råd for selvstendig næringsdrivende, ut fra egne erfaringer og tanker. Det er på sin plass å minne om at jeg er lekmann, og at det dermed ikke er å regne som annet enn nettopp råd.

Første råd: Be om hjelp i tide

En statsautorisert regnskapsfører og / eller revisor er en uavhengig aktør som er autorisert av Finanstilsynet til å føre regnskap for andre. Den statsautoriserte regnskapsføreren har en utdannelse som gjør han i stand til å passe på at driften er i henhold til lover og regler. En statsautorisert revisor har samme godkjennelse, men ser på hele årsregnskapet og driften under ett for å se at alt er drevet på korrekt og lovlig vis. Når vi hører om revisorer som trekker seg fra oppdrag, ligger det som oftest til grunn at kunden ikke oppfyller det revisor anser som god og lovlig føring av regnskap og forretningsdrift. Så, står du i en «klemme» – manglende selvangivelse, ikke godkjent selvangivelse, restskatt ute av kontroll eller andre økonomiske vansker – ta kontakt med en statsautorisert regnskapsfører og / eller revisor og få hjelp til å ordne opp –Før du leser videre. Så lenge du ikke bevisst har operert utenfor regelverket (det er ikke ulovlig å være en kløne) er det som oftest mulig å ro seg tilbake til land.

Andre råd: Fokuser på inntektene!

For oss andre uten de helt kompliserte økonomiske forholdene; vi kommer langt med sunn fornuft, en guide, et kurs og tålmodighet til å lese en artikkel her og veiledning der. Jeg begynner med det beste rådet jeg selv fikk av en meget dyktig og autorisert regnskapsfører i hine hårde dager: bruk tiden din på å tjene pengene, ikke på fradrag. Mitt inntrykk er at det er lett å bli blendet av muligheten til å «skrive av» det ene og det andre. Ta nå dette med en kopp kaffe og et måltid til 200 kroner totalt. Du har hatt en hyggelig passiar med en musikerkollega på den lokale kafeen. Dere snakket for det meste om TV-serien «Skam», men mot slutten av samtalen spurte du om hvordan hun fikk til den utrolig kule gitarlyden hun er kjent for. Dette gjør at du tenker at samtalen var næringsrelatert og at den koppen må kunne skrives av. Men når du uken etter skal gå gjennom kvitteringene, finner du ikke denne marginale kvitteringen. Her har du tre alternativer: la det fare, bruke tid på å finne den, eller føre den opp i regnearket/regnskapsprogrammet uten å faktisk ha kvitteringen. Sluttresultatet er uansett maksimalt 54 kroner i fradrag (27%) dersom kvitteringen dukker opp. Bruker du en halvtime på å finne den, ringe til kafeen for å få kopi (eller enda verre; tar en tur i ens ærend for å spore den opp) eller lignende er det en halvtime du kunne brukt på å tjene penger på å skrive tekst, musikk, gjøre et oppdrag, eller klippe plenen for 200 kroner om du bor hjemme med foreldre som er dårlige på å forhandle. Med de samme 27 prosentene i skatt på 200 kroner i inntekt sitter du igjen med 146 kroner – i stedet for å spare 54 kroner på å streve med et bilag. Fradrag er underordnet inntekter!

Tredje råd: Dokumenter og noter!

Skriv på kvitteringene hva det gjelder, gjerne bakpå. I en travel hverdag er det fort gjort at minnet om hva bilaget gjaldt og hvorfor det er et nødvendig fradrag rotes til fra bilaget ble lommelagt til det skal legges inn på maskinen. Det høres smått snodig ut; men prøv å sette deg inn i situasjonen til ligningsfunksjonæren som sitter og vurderer gyldigheten av fradragene dine. En kvittering for «fargede A4-ark» kjøpt på en hobbybutikk ser ikke videre «næringsaktig» ut ved første øyekast. Om man får notert ned «fargede ark til innsendelse av visumsøknadsvedlegg USA, iht. krav til søknad» på arket kvitteringen er stiftet til (stift, ikke lim), er saken en annen.

Fjerde råd: Skriv bare fradrag for det som er innenfor reglene

Finn ut hva reglene sier og vær skvær ovenfor deg selv om hva som kan kreves fradrag for og ikke – igjen er vi tilbake til at besettelse med fradrag ikke leder til annet enn mindre tid og krefter til å skaffe deg inntekter. Noe av det folk synes å fokusere litt mye på er den mystiske representasjonen. Dette er en ofte misforstått utgiftstype som har blitt noe ufortjent romantisert. Vi kan begynne med hva representasjon ikke er. Det er ikke bilag for kjøp av mat i hvilken som helst sammenheng. Det er ikke mat til deg selv i løpet av arbeidsdagen. Det er ikke kjøp av mat og drikke når du er ute og reiser. Det er derimot kjøp av mat og drikke («servering») i egenskap av å være vertskap for møte med kunder. Les: serveringen skal ha til formål å lede til inntekt i næringen. Et innledende møte med produsenten for neste album, en kjapp lunsj med en festivalbooker man gjerne vil skal sette bandet vårt på neste års plakat, tapas med hele bandet for å bli enige om man skal ha uglehode på scenen på kommende turné, og så videre. Det heter seg at kvitteringen ikke må gi inntrykk av at det hele var av typen «festligheter»: det bør være et noenlunde fornuftig forhold mellom mat og drikke – og er det bare drikke på kvitteringen kan den ikke brukes til noe annet enn suvenir. Det samme gjelder om det er sprit eller sigaretter på regningen – da bortfaller hele regningen selv om alt annet skulle være legitimt med den. Til slutt er beløpsgrensen i skrivende stund (2016) på kr 440 per person. Viser kvitteringen en kostnad per person over dette, er igjen hele kvitteringen ubrukelig. Er alt «innenfor» disse reglene; skriv på kvitteringen (eventuelt arket den er stiftet til) hvem som var på møtet, og hva møtet gjaldt. Dette er en fradragstype som krever notater på arket de er stiftet til, så her har du ikke noe valg – noter i vei, gjerne på kvitteringen når du får den. Til slutt vil jeg nevne at du kan kreve fradrag på mat til deg selv; dersom du kjøper mat på en arbeidsdag som er sammenhengende på over ti timer – skriv da dette på kvitteringen. Er du på reise og kjøper mat skal regningen inn i reiseregningen.

Femte råd: Sett av penger til skatten

Mitt siste råd i denne sammenheng er det mest praktiske, men også svært krevende å komme i gang med: hver gang du får inn penger for en faktura, sett av mellom 30 og 35 prosent på en skattesparingkonto. Total skatt på penger tjent er ca. 38% med trygdeavgift og alle skatter. Nå ender det opp noe lavere for de fleste; vi har utgifter til renter, minstefradrag i lønnsarbeidet vi har ved siden av musikken og så videre. Så legger du sparingen på 30% (sikkert) til 35% (bombesikker). Om du ikke setter til side noe gjennom året, er det temmelig tøft å skulle hoste opp i underkant av en tredjedel av siste års inntekt til å betale restskatt på en måned eller to.

Vi går tilbake til eksempelet med bandet som etter tre år innfridde punktene om å ha gått fra hobby til næringsdrift. Hvordan skal dere organisere dere? Vi sier for eksempelets og enkelhetens skyld at dere er fire personer i bandet, og alle bidrar likt og skal ha likt ut igjen. Vi ser at det er behov for å kunne motta penger, samt betale regninger. Slik jeg ser det, vil det ikke være en løsning at bare et av bandets medlemmer blir selvstendig næringsdrivende. Alle er like mye del av en virksomhet som har krysset over fra hobby til næringsdrift, og dermed er alle medlemmene å regne som næringsdrivende. Dette blir den enkleste formen for organisering; en «virtuell» organisasjon med flere selvstendig næringsdrivende.

Selve registreringen som selvstendig næringsdrivende er temmelig enkel; du suser innom Altinn – både der og rundt omkring ellers finnes det god veiledning for utfylling av skjema. Selve registreringen koster kr 2.250. Det er i det hele tatt få til ingen grunner til å la være å registrere seg når det er næringsdrift i emning, og legges bandet ned og gitaren selges er det minst like enkelt å legge enkeltpersonforetaket.

Rent praktisk vil da en av dere være den som sender ut faktura fra sitt foretak. Husk at det også stilles krav til bruk av fakturaprogram; hjemmesnekrede fakturaer fra Word og Excel er ikke tillatt – dette blant annet for å forhindre juks med fakturanumre. www.SendRegning.no er populært, og www.conta-faktura.no er til og med gratis! Om det går på rundgang å fakturere eller om det tilfaller en av dere bestemmer dere selv, men logistisk sett er kanskje en fast utsender en god idé. Det samme gjelder betaling av fakturaer. Så avregner dere per måned, etter hver konsert eller hvordan det nå synes å være hensiktsmessig. Men jeg vil råde dere meget innstendig å være sensitive for hvordan arbeidsmengden fordeler seg på medlemmene når dere begynner med næringsdrift. Om en av dere blir sittende 10-15 timer i måneden med fakturering og regnskap, anbefaler jeg sterkt å se på en løsning for å kompensere vedkommende: en mindre andel av øvingslokalebetalingen, en ekstra prosent av honorarene, eller god gammel timebetaling. En løsning er selvsagt å sette ut dette til ekstern regnskapsfører; men utviklingen på prising av disse tjenestene sett i forhold til inntektsutviklingen for musikere er kanskje ikke helt i «sync» – så for små og mellomstore musikkvirksomheter kan det være mye å hente på å ha denne kompetansen i egne rekker.

Andre selskapsformer
En fin løsning for et band med litt omsetning og utsikter til å holde på «ei stønd» er et DA; selskap med Delt Ansvar. Selskapet får da étt organisasjonsnummer, et navn og kan sette opp drifts- og sparekontoer. Det gir nok også et litt mer profesjonelt inntrykk utad, i forhold til en konstellasjon av selvstendig næringsdrivende. Dette med «delt ansvar» betyr at hver deltaker er ansvarlig for en del av selskapets gjeld tilsvarende sin eierandel i selskapet, og ikke mer. Låner dere med fire i bandet for eksempel kr 100.000 til en turné og ikke klarer å betale tilbake i tide, vil kreditorene bare kunne kreve tilsvarende din andel fra deg (eier du 25% av selskapet er din personlige gjeld begrenset til kr 25.000). Dette er annerledes for et ANS; ANsvarlig Selskap – her er alle medlemmene fullt ansvarlig for hele summen; kreditorer «går etter» den som har penger til å betale rett og slett. Da kan man jo lure på når ANS’et er det rette å velge – det kan være fornuftig om dere trenger å ta opp lån i banken for eksempel; långiver har større spillerom å kreve inn gjelde fra et ANS enn et DA.

For å opprette selskap med delt ansvar (DA, evt. ANS) må alle deltakerne være selvstendig næringsdrivende. Kort oppsummert er et ansvarlig selskap noe sånt som å være selvstendig næringsdrivende sammen, med en rekke «stordriftsfordeler». Det krever litt mer komplisert selvangivelse og et regnskap som inneholder både resultat- og balansedelen vi snakket om tidligere. Er dere «grønne» på regnskap og selvangivelse vil denne selskapsformen sannsynligvis kreve hjelp fra en autorisert regnskapsfører, eventuelt et skikkelig godt kurs i hefte- eller oppmøteform for en av dere. Det koster for øvrig også kr 2.250 å registrere et ansvarlig selskap.

Mange spør om det er best å starte et AS. Det er klart at et AS har mange fordeler i forhold til både enkeltpersonsforetak og selskap med delt ansvar. Vi kan som avslutning av selskapssammenligningen se på noen hovedpunkter for musikere, hvor AS-et skiller seg ut:

«Automatisk» skattetrekk:
Når vi mottar lønn som ansatte, heter det forskuddstrekk – størrelsen på trekket bestemmes av skattekortet ditt. Som selvstendig næringsdrivende (også i ansvarlige selskaper) får vi utbetalt hele honorarene vi fakturerer for uten at det trekkes skatt der og da. Dersom årets inntekt er veldig forskjellig fra foregående to år, vil den beregnede forskuddsskatten være feil beregnet, og vi vil betale inn for mye, eller verst: for lite skatt. Dette kan gi en solid baksmell når oppgjøret kommer. Måten å unngå dette på er å korrigere forskuddsskatten gjennom å regulere skattekortet i takt med årets utvikling (søk etter «endre skattekort næringsdrivende» på www.skatteetaten.no). Det er med andre ord mye «lettere» å bli trukket automatisk som ansatt i sitt eget AS. Men det er også del dyrere når du selv er eier. Som eier i sitt eget AS kan man ikke fakturere selskapet som selvstendig næringsdrivende, man må motta lønn som ansatt. Da kommer arbeidsgiveravgift på 14,1% i tillegg uansett. Utgjør arbeidet 20% eller mer av en vanlig stilling (dvs. ca 7,5 timer i uken eller mer) kommer Obligatorisk TjenestePensjon (OTP) med minimum 2 % til på toppen. Dere kan som eiere og lønnsmottagere i samme AS velge å droppe feriepenger, men de andre såkalte «sosiale kostnadene» jeg nå nevnte er ufravikelige.

Struktur:
Aksjeselskapet tvinger en viss grad av struktur på virksomheten. Om det startes et aksjeselskap, så vil myndighetene kreve momsoppgaver (om du driver momspliktig virksomhet), innrapportering som arbeidsgiver (om dere tar ut lønn som ansatte) og ikke minst årsregnskap; hvert år. Har du ikke levert årsregnskapet innen fristene – så tvangsoppløses selskapet. I ni av ti band vil det ikke være medlemmer sprø nok til å ta på seg å lære hvordan disse forpliktelsene overholdes; og dermed må ekstern hjelp leies inn. Og det er som vi har vært inne på tidligere slett ikke billig. Bare det å finne regnskapsfører/revisor med spisskompetanse innen «showbiz» til å ta oppdraget er i dag en anselig utfordring.

Risiko og ansvar:
Aksjeselskapet gjør selskapet, og ikke deg personlig, ansvarlig for gjeld – innenfor rimelighetens grenser. Som styremedlemmer og eiere er dere i bandet likevel ansvarlig for å påse at alt drives forsvarlig. Men trenger et band å avgrense økonomisk ansvar? Trenger dere lån? Hva slags sikkerhet kan dere stille slik at en bank med vettet i behold vil låne ut større summer? Det er kanskje ikke helt rett fokus for et «up-and-coming» band.

Trygd og ytelser:
Det er sant at det teknisk sett kan være enklere å være sykemeldt og å vente barn som lønnsmottager i sitt eget AS. Det er lettere å fylle ut skjemaene som lønnsmottager, men slett ikke umulig for en næringsdrivende om vi leser veiledningene nøye – og vi er 100% velkommen til å ringe NAV for hjelp om vi står fast. Det som er en kjensgjerning er at selvstendig næringsdrivende uten tilleggsforsikring fra NAV kun får 65% av inntektsgrunnlaget utbetalt i sykemeldingsperioder. Det er min påstand at å kjøpe tilleggsforsikring hos NAV er betydelig mindre krevende og kostbart enn å drifte et AS. Når det gjelder å bli gravid, er forskjellene heldigvis jevnet ut; her får den gravide 100 % av inntektsgrunnlaget i permisjonsperiodene også om hun er selvstendig næringsdrivende. Så er det bare å unngå å bli syk.

Skatt på utbytte:
Den antagelsen jeg har hørt gjentatt oftest fra folk som ønsker seg et AS uten helt å vite hvorfor, er at det kan tas ut penger av selskapet med lavere skatt enn ellers. Uten å gå inn i detaljerte utregninger kan vi kort oppsummere med at vi ikke sparer skatt på et AS hvis ikke vi har muligheten til å la penger stå i ASet. ASet er en bra sparegris, men en dyr lommebok, og som band er det fort et visst lommebok-preg på det hele: penger som kommer inn, skal som oftest fort ut igjen.

Oppsummert vil jeg si at før dere nærmer dere et par millioner i omsetning, og ikke trenger ta ut alt fortløpende, er ikke AS å anbefale. Hvis ikke det å strømlinjeforme driften, tvinge seg selv inn i rammer og få skatt trukket forløpende er verdt mer enn besparelsene ved å slippe regnskapsfører/revisor, arbeidsgiveravgift og så videre.

Vil du vite mer om selskapsformer og organisering anbefaler jeg også å ta en titt på Advokat Christian Wadahl Uhlens råd om dette i kapittelet under jus og rettigheter

Som på gode klassiske rockealbum går vi her litt baklengs i budskapet. Grunnlaget for god drift er budsjettering, rett og slett. Du møter stadig vekk på det som musiker på alle nivåer. I overgangen mellom hobby og næring foretok vi tidligere en budsjettering for det tredje året når vi så at dette var året for å bli næringsdrivende. Vi bruker erfaring, kunnskap og tilgjengelig informasjon for å prøve å si noe om hvordan resultatet blir i fremtiden. Å lage gode budsjetter kan både læres gjennom andres og egne erfaringer. Min erfaring tilsier at det går litt fortere med litt hjelp, men man trenger en solid dose egen erfaring for å perfeksjonere kunstarten.

Nå har det vært skrevet mye og tett her, på tide at dere får brukt kalkulator og kulepenn selv et øyeblikk. Hva er en rimelig sum å booke bandet ditt for? Har du en «bør få betalt»- og en «må ha betalt»-grense for tilbud dere mottar? Mange har en bookingagent som setter verdien, og disse har som oftest en god fingerspitzgefühl for hva et band «av deres størrelse» bør få. Min mening er at bandet selv bør ha en følelse med om dette stemmer noenlunde, og hvor grenseoppgangene går – dere vil garantert ha bruk for å vite dette, selv langt ut i den «etablerte» delen av karrieren. Rett som det er dukker det opp jobber som befinner seg under det dere «vanligvis» får, men de er ekstremt viktige av en eller annen grunn: managementet vil så gjerne at dere gjør jobben! Da må vi inn og budsjettere for å se om det går rundt, og eventuelt hvor mye dere må investere av egne midler; enten fra tidligere jobber eller egen lomme. Vi setter opp alle kjente størrelser, forsker litt på finn.no for flypriser (å bruke reisebyrå er ikke så gammeldags og tungrodd som det høres ut ved første ørekast; de gir deg mange fordeler og en trygghet «billig-sites» ikke gir) og ser hvor vi tror vi lander:

Vi ser her at budet på € 2.500 gjør at budsjettet så vidt går i null. Med fire bandmedlemmer må man spytte i 130 kroner hver, evt høre med lyd og lys om de kan gi en rabatt på 250 kroner hver. Fullt gjennomførbart om dere virkelig ville til Roskilde. Du kan sette opp dette regnestykket selv og prøve deg frem med ulike honorarer – og se hvordan resultatet endrer seg. For eksempel; klarer agenten å forhandle opp budet til € 3.000 blir resultatet positivt; kr 3.214 og dermed kr 800 til hver. Du kan selv sette tall og egne variabler inn i et Excel-dokument (eller tilsvarende for iOS, OpenOffice eller hva du opererer med).

Budsjett for turnéer er ikke nødvendigvis mer avansert enn for en enkeltstående konsert, det er bare flere summer å ta hensyn til. Det viktigste er å få med flest mulig faktorer (ta heller med for mange enn for få), som er mest mulig korrekte i forhold til virkeligheten. Det vil si at du bør hente inn skriftlige tilbud fra leverandører som grunnlag. Hvordan det gjøres? –Du sender en mail som beskriver hva du trenger og når du trenger det, og ber om et tilbud. Er du litt avansert, ber du om flere tilbud for å sammenligne, samt henter inn referanser og anbefalinger fra andre band, kompetansesentre og så videre.

Budsjettene har også en sentral rolle for søknader; både for innspillinger, turnéer og støtte over lengre perioder. En godt budsjettert søknad gir et godt inntrykk, og er også et godt verktøy for å konkretisere og «sette tall på» målsettinger som ofte blir litt ulne. Et godt budsjett vil også gjøre veien til et godt regnskap enklere. I stedet for å måtte opprette et komplett regnskap etter endt innspilling, turné eller periode, kan du flikke på budsjettet utfra fakturaer og faktiske inntekter og kostnader.

Et turnébudsjett for en kjapp åttedagers-turné i Europa kan for eksempel se slik ut:
Budsjett – Enslaved Europaturné

En faktor som ikke er med i eksempelet over er utenlandsskatt. Det er et stort og vrient tema som vi her bare skal «svippe innom». Bookingagenten din vil ofte være i stand til å få minimert artistskatten dere trenger å få fratrukket ved oppgjør etter konserten. For de landene hvor artistskatt er uunngåelig, kan dere få forhandlet frem honorar med skatt på «toppen», og så videre. Hovedsaken er at du må ha en forståelse for skattereglene der dere skal kreve inn honorarer, og de stedene dere kan unngå å betale for mye skatt, bør akkurat det være en målsetning. De fleste artister har lave eller ingen overskudd på turnéen; snarere underskudd – noe som betyr at det i prinsippet ikke skal betales skatt i landene dere besøker (ingen inntekt = ingen skatt). Å kreve tilbake skatt året etter er en komplisert prosess, så umiddelbar reduksjon av skatt er å foretrekke. Det krever forberedelser og research! Heldigvis finnes GramArt, Music Norway, regionale kompetansesenter, samt flere og flere norske artister og apparatene deres med økende erfaringsgrunnlag innen dette.

I Storbritannia trekkes dere for eksempel 20 % artistskatt av honorarene. Der kan man søke FEU (Foreign Entertainment Unit) om å få tilpasset artistskatt til det faktiske resultatet, gjennom å fylle ut et FEU8 skjema. Les mer om hvordan dette gjøres her

For mange av landene i EU (for eksempel Frankrike) vil trygdebeviset A1 (som viser at du betaler skatt og trygdeavgift i Norge) gi redusert artistskatt. Dette kan du søke om her

I USA er det enda «verre», her trekkes du 30% av honorarene uten mulighet til å protestere om du ikke har skaffet deg en CWA (Central Withholding Agent). Det ligner på britenes FEU, men er vanskeligere å få og det kreves ofte bevisføring i etterkant; som jeg selv har fått erfare. Her vil jeg rett og slett anbefale å få hjelp fra en amerikansk rådgiver/ ekspert. Send en mail til GramArt så kan vi videreformidle kontakt.

Hva trenger du tenke på ute på landeveien? Det viktigste er å samle dokumentasjon på enhver økonomisk transaksjon; mottatt honorar, utlegg for bensin, betaling av crew og så videre. En kassabok for å følge kontantenes og kredittkortenes bevegelser gjør livet mye lettere. Med 20 transaksjoner på en dag over en måned, er det fort gjort å miste oversikten. Jeg har selv møtt mang en «bandleder» med lommen full av sedler og null idé om hvilke som hører hjemme i privatøkonomien og hvilke som er bandets. Drives bandet som selskap, har dere forpliktelser i henhold til lovgivningen; det er faktisk ikke «lov» å fylle ut hullene fra hukommelsen med innslag fra fantasien når sluttregnskapet skal føres. Og er dere på en turné hvor innvilget støtte er en del av økonomien, er «kreativ bokføring» en enda mer alvorlig forseelse. For ikke å snakke om en ekstremt usolidarisk handling i forhold til alle andre artister som søker om støtte og ikke minst skattebetalerne!

Slik kan et utdrag fra en kassabok på en USA-turné se ut

Regnskapet skal som sagt ideelt sett være en foredlet og veldokumentert utgave av budsjettet. Det blir i bunn og grunn en mindre utgave av det totale årsregnskapet – for den enkelte innspillingen, festivaljobben eller turnéen. Totalene fra dette «prosjektregnskapet» går inn i årsregnskapet (og dermed selvangivelsen(e); enten oppsummert (for eksempel totale reiseutgifter) eller linje for linje.

I de tilfellene hvor regnskapet er en del av rapportering, bør avvik fra budsjettet som fulgte søknaden kommenteres spesielt. Dersom det er god overensstemmelse, bør dette også kommenteres spesielt; det er ingen grunn til ikke å understreke gode regnskapsrutiner!

Her ser vi regnskapet etter turnéen vi så budsjettert litt tidligere:
Regnskap – Enslaved Europaturné

Vi ser for eksempel at Euro-kursen har «droppet» fra budsjettering til regnskap; det vil være viktig å poengtere i rapportteksten, eventuelt i en note til regnskapet. Så lenge avvik mellom budsjett og regnskap forklares, er det helt uproblematisk at vi ikke alltid klarer å gjette oss til hvordan alt blir til slutt.

Det meste av det vi driver med som musikere, artister og band er fritatt for merverdiavgift («moms», MVA), og havner i posten 3200 i regnskapet og selvangivelsen. Om vi begir oss ut på varesalg derimot, må vi forholde oss til dette. Selger vi egne fysiske album, t-skjorter og andre produkter‚ kan vi bli pliktige til å registrere oss i Merverdiavgiftsregisteret. Regelen for registering er at dersom selskapet (uansett hvilken type) har 50.000 kr eller mer i momspliktig omsetning i løpet av 12 måneder, så må selskapet momsregistreres. Følg med på hva som faktureres for momspliktige tjenester – selv om dere ikke er momsregistrerte enda; Dersom det er salg av merchandise dere har som momspliktig omsetning, er det kun de fakturaene som teller med – fakturaer for konserter og andre mva-fritatte tjenester påvirker ikke om dere blir momsregistrete. Når dere derimot kr 50.000 i momspliktig omsetning (uavhengig av øvrig omsetning som ikke er momspliktig) innen 12 måneder fra første faktura for momspliktig salg skal dere momsregistreres.  Dette gjør dere / du / selskapet med kopi av fakturaen som «bikket» dere over grensen som vedlegg. Registreringen skjer på altinn.no. Dersom det er gått 12 måneder siden den første fakturaen for mva-pliktig omsetning (f. eks merchandise) ble laget, og kr 50.000 ikke er nådd, begynner dere «på nytt» neste gang det dukker opp en faktura for momspliktig salg.

Når dere er mva-registrert sender dere selvsagt fakturaer med mva på tjenestene som er mva-pliktige. Til gjengjeld får dere fradrag for inngående moms. Det vil si, fullt fradrag for moms får dere kun for utlegg som har direkte med den moms-pliktige omsetningen å gjøre (f.eks porto for merchandise); utgifter som gjelder både momsfritatt og –pliktig omsetning får du forholdsmessig fradrag fra. Ta for eksempel telefon: er det et 50-50 forhold mellom momsfri og momspliktig omsetning, får dere fradrag for 50% av inngående moms (momsen på regningene dere betaler).

Å momsregistrere seg er en stor forpliktelse for selskapet, uansett om du er selvstendig næringsdrivende, ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Det må leveres oppgaver for omsetning annenhver måned hele året – ingen bønn. Å spare alt opp i en pose som du rydder opp i en gang i året før selvangivelsen er simpelthen ikke godt lengre; det må leveres oppgaver og det må betales skyldig merverdiavgift – eller bli tvangsoppløst. For et «lite» foretak som et enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, vil det være normalt at vi tar ut det som kommer inn fortløpende; og dermed er det ekstra viktig å være påpasselig med å sette til side momsen som skal betales «neste gang» til enhver tid. – Gjerne sammen med skattesparingen vi snakket om tidligere. Kapasiteten til å følge opp alt dette må altså vurderes nøye; alternativer kan være en fast ekstern regnskapsfører, eller å sette hele salget av album og merchandise ut til tredjepart.

Da er vi veis ende i denne lille guiden, som forhåpentligvis har kastet litt lys her og der på økonomi for oss i musikkbransjen. Det er ment som en introduksjon, for mer komplekse spørsmålsstillinger anbefales selvsagt å kontakte en autorisert regnskapsfører. Jeg vil også slå et slag for revisoren – en artist / et band med rimelig god økonomisk kompetanse kan komme langt med å føre regnskap selv gjennom året, gjerne med innlevering av selvangivelsene også, og så få hjelp av revisor til kontroll av regnskap og å sette opp et ordentlig årsregnskap; selv om det ikke er påbudt med årsregnskap for selvstendig næringsdrivende eller ansvarlige selskap.

Det er lett å slå fast at du ikke skal bli så opphengt i regnskap, innsamling av utgiftskvitteringer og budsjettering til enhver kommende hendelse at det går utover det kreative. Men vær obs på at når karrieren tar av (husk «når», ikke «hvis» – du må jo tro på det selv om noen andre skal!) ender fort mange i motsatt knipe: alt det oppsamlede regnskapsrotet blir stående i veien for alt mulig annet når det blir alvorlig nok. Og å få et management som kommer inn og skal ordne opp i «alt» kan være som en gave fra oven; men å kjempe med sitt eget rot gir om ikke annet innsikt og eierskap i egen næringsdrift – å gi fra seg alt i bytte mot å slippe å tenke på regnskap og selvangivelser er fort dårlig butikk for deg og andre du etter hvert skal forsørge.

En vits til slutt
En fyr er hos legen. Legen kommer inn i rommet med en svært alvorlig mine, og forteller at prøvene viser at stakkaren bare har seks måneder igjen å leve. «Herremåne!», roper mannen. «Hva SKAL jeg gjøre?!». «Gift deg med en regnskapsfører», sier legen. «Hæ? Hvorfor det?», spør mannen. «Skulle det få meg til å leve lengre?». «Nei», svarer legen. «Men det vil få tiden du har igjen til å virke lengre!».