GramArt er Norges største medlemsorganisasjon for artister og musikere innen populærmusikk. Vi organiserer profesjonelle artister og musikere på tvers av sjangre og arbeider for gode juridiske, politiske og økonomiske rammevilkår for våre medlemmer.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill i forbindelse med høringen av NRK-plakaten og arbeidet med styringssignaler for NRK for perioden 2027–2030.

NRK har en særstilling i det norske medielandskapet – både som nyhetsformidler og som formidler av norsk musikk og kultur. NRK har historisk tatt et reelt ansvar for musikkarv og arkiv, løftet fram smal kultur og gjort mye for norsk populærmusikk. Det er et arbeid GramArt setter pris på. Likevel er det flere ting vi ønsker å problematisere i forbindelse med høringen.

Måling av antall kulturtimer

Rapporten måler kulturoppdraget i sendetimer og dataene kun strekker seg til og med 2024.

Rapporten konkluderer med at NRK har økt antall kulturtimer siden 2021 og bruker dette som indikasjon på at kulturoppdraget er styrket. Men timetallet forteller lite om hva slags dekning timene inneholder. Det skiller ikke mellom redaksjonell musikkjournalistikk som hjelper lyttere å oppdage ny norsk musikk, og formatert avspilling uten kuratorisk stemme.

Styringssignalene for 2027–2030 vil dermed bygge på et kunnskapsgrunnlag som verken fanger opp endringene fra høsten 2025, eller som skiller mellom volum og redaksjonell kvalitet. Hvis det ikke er planlagt å analysere hvordan endringene har påvirket det faktiske redaksjonelle innholdet i 2025, bør departementet være oppmerksom på at statistikken kan være misvisende og sørge for at styringssignalene ikke slår seg til ro med status quo.

NRK trenger et redaksjonelt musikk- og kulturansvar

Den hyppigste innvendingen mot NRKs musikkprogrammering er at norskandelen er for lav. Også vi mener at NRK skal være forpliktet til en tallfestet norskandel i alle flater, da også på NRK Jazz og i NRK Klassisk, som Medietilsynet anbefaler. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Hagen har uttalt at «det vil være bedre for et norsk publikum at dette kravet ikke kommer[1]», noe vi er sterkt uenige i. Det norske jazzmiljøet stiller svært sterkt i internasjonal sammenheng og vi ser ingen grunn til at kravet til norskandel ikke skal gjelde også denne kanalen. Siden vi ikke representerer de klassiske utøverne og komponistene kjenner vi ikke det feltet inngående, men vi erfarer at Norges Komponistforening fremhever at statskanalen skal spille nålevende norske komponister, noe vi kan stille oss bak.

Med det sagt, så er vi i GramArt vel så opptatt av NRKs redaksjonelle ansvar for norsk musikk. Høsten 2025 og inn i 2026 la NRK ned en rekke redaksjonelle musikk- og kulturprogrammer: Spillerom, Jazzklubben, Klassisk Vorspiel, Felbergs Loft, Transmission, Selskapssjuk, Musikklunsj og flere til. Musikksjefen ble henvist til kveldstid. Det som gjenstår, er i stadig større grad formatert musikk uten redaksjonell frihet.

Etter disse endringene er vi bekymret for NRKs vilje til å ta dette ansvaret på alvor. Vi trenger et NRK med programmer og flater der menneskelig kuratering og journalistisk kompetanse hjelper lyttere å oppdage musikk de ikke ville funnet selv.

Spotify vet at du liker Taylor Swift og gir deg mer Taylor Swift. Felbergs Loft spilte en eller annen obskur artist du aldri har hørt om, men som blir din nye favoritt. Det er dette som skiller et statsfinansiert allmennkringkastingsoppdrag fra det kommersielle strømmemarkedet. Og som vi skrev i vår kronikk i høst: Vi trenger ikke et statsfinansiert Spotify[2].

GramArt ber om at NRK-plakaten presiseres slik at NRK får et eksplisitt krav om redaksjonell musikkdekning. Ikke bare andeler norsk musikk i sendeflaten, men programmer og journalistisk arbeid der nye norske utgivelser presenteres med faglig kompetanse.

Vi tror dessuten at det er rom for å produsere undersøkende journalistikk på bransjen. Det er mange bedrifter, institusjoner og tjenester organisasjoner som hadde hatt godt av et kritisk blikk – gode eksempler er sakene som Dagens Næringsliv og Subjekt har laget de siste årene – og oppfordrer departementet til å gi et signal om at musikkbransjen og kulturen ikke skal være en blindsone i nyhetsjournalistikken.

Konkrete forslag til endringer i NRK-plakaten

GramArt ber departementet vurdere følgende presiseringer i NRK-plakaten og de utfyllende bestemmelsene.

  • 17 eller tilhørende utfyllende bestemmelse bør presisere at NRKs formidling av norsk musikk ikke bare gjelder avspilling, men også redaksjonell dekning: journalistisk og kuratorisk arbeid der ny norsk musikk presenteres med faglig kompetanse innenfor de relevante sjangrene.

GramArt støtter Medietilsynets anbefaling om å utvide 40 %-kravet for norsk musikk til også å gjelde NRK Jazz og NRK Klassisk.

Vi stiller oss for øvrig bak Kunstnernettverkets innspill.

 

Med vennlig hilsen,

Marius Øvrebø-Engemoen
daglig leder
GramArt

[1] https://www.kontekst.no/kringkastingssjefen-onsker-ikke-nrk-krav-om-jazz-og-klassisk-musikk/

[2] https://www.vg.no/nyheter/i/lng52o/vi-trenger-ikke-et-statsfinansiert-spotify