I forbindelse med Stortingsvalget 2009 ønsker vi å få informasjon om partiene sin kulturpolitikk, for å kunne informere våre medlemmer på en best mulig måte. I den forbindelse ba vi alle partiene svare på 5 spørsmål om hvordan partiene stiller seg til artistrelaterte spørsmål. Og her er svarene vi fikk:
Hva har ditt parti tenkt å gjøre for å bedre norske artisters hverdag?
Høyre:
Sikre opphavsrettigheter for eget åndsverk.
Innføre en konsertstøtteordning i retning av den regjeringen fjernet (konsertstøtteordningen i norsk kulturråd).
Lette arbeidsforholdene for små bedrifter blandt annet kutte revisjonsplikten.
Høyre vil satse på freelancere, frie grupper og ensembler.
Frp:
FrP vil gjøre det lettere for alle næringsdrivende, og sørge for vekst i kulturnæringene ved at etterspørselen stiger.
Artister skal, som alle andre, få disponere mer av sin egen inntekt og i større grad få gjøre egne valg. Offentlige støtteordninger skal i mye større grad baseres på objektive kriterier og mye mindre grad på skjønnsmessige vurderinger.
Venstre:
Artister og kulturarbeidere er en mangfoldig gruppe, og for Venstre er det avgjørende viktig at man stimulerer kulturlivet på en rekke områder.
I tillegg til øvrige støtteordninger i form av stipend, innkjøpsordninger m.v. – som Venstre selvsagt støtter og vil opprettholde og forbedre – handler kulturpolitikk også om en god næringspolitikk, spesielt rettet mot småbedrifter og enkeltmannsforetak innen kultursegmentet. Særlig innenfor dette området vil Venstre gjøre sitt for å bedre norske artisters hverdag.
Gjennom den generelle næringspolitikken vil Venstre legge til rette for at artister og andre kunstnere får bedre muligheter og rammevilkår for å skape sin egen arbeidsplass, jf. spm. 2.
Et annet område der Venstre vil gjøre en forskjell er innenfor velferdspolitikken. Derfor har vi et sterkt engasjement for å bedre de sosiale rettighetene for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende. Vi skal også ha flere kvinner som selvstendig næringsdrivende og gründere, og særlig innenfor kulturbasert næringsliv. Da må de sosiale rettighetene for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende av begge kjønn forbedres, jf. spm. 3.
Krf:
KrF vil styrke musikkensembler, band, orkestre og festivaler over hele landet, og vi har programfestet dette for neste Stortingsperiode.
Vi vil legge til rette for økt etterspørsel etter norsk musikk blant annet ved å styrke støtteordningene til arrangørleddene.
Vi vil styrke rekrutteringen ved å satse på bredden, som kor, korps, kulturskoler, og vi vil arbeide for at flere profesjonelle artister kan leve av sitt yrke. Flere profesjonelle artister, og stadig høyere kvalitet gir positive ringvirkninger i hele kulturlivet.
Vi vil satse både på kvalitet og kvantitet – bredde og topp. Og ikke minst er det viktig styrke satsingen på eksport av norsk musikk.
SV:
Uten kunstnere blir det ingen kunst. Det er SVs utgangspunkt. Derfor vil vi gjøre det mulig for flere kunstnere å leve av sitt kunstneriske arbeid, både gjennom en generell styrking av kulturbudsjettet og gjennom målrettede tiltak som offentlige innkjøp, stipender og andre støtteordninger.
SV mener blant annet at innkjøpsordningen for norske fonogrammer bør utvides. I tråd med resultatene fra levekårsundersøkelsen for kunstnere bør det gis stipender som gjør det mulig for kunstnerne å konsentrere seg om sitt kunstneriske arbeid.
Når det gjelder musikklivet arbeider SV for å styrke hele bredden - folkemusikk, klassisk musikk og rytmisk musikk.
Etter et viktig løft for festivalene mener SV fokuset nå i større grad bør rettes mot helårsarrangørene og deres daglige drift.
SV mener den nye, samordnede tilskuddsstrukturen til rytmisk musikk vil være en styrke for feltet, men vil foreslå at de fire hovedtilskuddsordningene suppleres med et «mikrofond» hvor mindre arrangører kan søke om midler. Mikrofondet bør administreres av musikkorganisasjonene etter modell fra Frifond-ordningen.
SP:
Senterpartiet er et kulturparti. Som det framgår av Senterpartiets program og Kulturløftet II, skal artister og andre kulturarbeideres hverdag bedres gjennom en helhetlig kulturpolitikk.
Vi kan ikke politisk sikre hverdagen eller arbeidsplassen til hver enkel artist, men gjennom statlig og lokal kulturpolitikk kan vi legge til rette for bedre samarbeid, forutsigbarhet og arenaer der artister kan arbeide og ha tryghet for egen arbeidsplass og inntekt.
Senterpartiet ønsker å arbeide for gode rammebetingelser slik at det blir mer kunst og kultur i alle deler av landet. Distrikts Norge trenger flere kulturarbeidere og –arbeidsplasser.
AP: (v/ kulturminister Trond Giske)
Jeg har vært opptatt av å motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom sjangerne. For eksempel har nå den rytmiske musikken en kraftig økning på statsbudsjettet.
Gjennom Kulturløftet har vi økt overføringene til musikk med mer enn 318 mill. kroner, og ordningene under Norsk kulturråd har økt med ca 51 mill. kroner.
De tre nye tilskuddsordningene for rytmisk musikk betyr økt støtte til produksjon og konsertvirksomhet for artister.
Vi har også økt støtten til Music Export Norway for å bidra til at flere artister kan profilere seg i utlandet.
I 2008 la vi fram stortingsmeldingen Samspill – Et løft for rytmisk musikk, som sannsynligvis er den første stortingsmeldingen i verden om rytmisk musikk. Der lovet vi å etablere tre sjangeruavhengige støtteordinger, noe vi fulgte opp i statsbudsjettet for 2009.
Musikkløftet vil fortsette i neste periode dersom vi får flertall, i tillegg til at vi i Kulturløftet II har lovet at det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene.
En av de viktigste utfordringene for artister i dag er ulovlig fildeling. Vi skal fortsette innsatsen for å sikre kunstneres rettigheter til egne åndsverk, og vi vil også se på hvordan vi kan bruke åndsverksloven for å sikre dette.
Kan du skissere konkrete tiltak ditt parti ønsker å gjennomføre for å bedre rammevilkårene for artister som selvstendig næringsdrivende?
Høyre:
Det var Høyre som satte på dagsorden likestilte rettigheter for selvstendig næringsdrivende kvinner ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Det var derfor gledelig at regjeringen imøtekom oss i denne saken og vi fikk gjennomslag for like rettigheter som andre arbeidstakere.
Videre går Høyre går til valg på å lette skattetrykket for de som driver egen virksomhet.
Vi vil også forenkle skjemaveldet og fjerne revisjonsplikten for de minste bedriftene.
Høyre vil opprettholde stipend og garantiordningen for kunstnere.
Frp:
FrP vil gjøre det lettere for alle selvstendig næringsdrivende, ved å forenkle regler, kutte byråkrati og senke skattene.
Vi ønsker også at det skal arrangeres kurs for utøvende kunstnere som selvstendig næringsdrivende.
Venstre:
Venstre har nylig lansert en egen tiltakspakke for kultur og næring. For oss er det viktig å stimulere til at flere kan starte og drive sin egen bedrift – også innenfor kulturfeltet.
Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på og forfølge en idé. Det å forene kultur og næring betyr å satse på framtidige arbeidsplasser som ennå ikke er skapt. Vi mener at det kulturbaserte næringslivet bygger det kreative Norge.
De ti konkrete tiltakene vi har tatt til orde for er følgende:
Bedre sosiale rettigheter for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende ved sykdom, under svangerskap, og ved omsorg for små barn.
Redusere skjemaveldet for kunstnere og kulturarbeidere, innføre en egen og forenklet aksjelov for små kulturbedrifter (bl.a. fjerne revisjonsplikt, størrelse på aksjekapital, gebyrstørrelse og rapportering til Brønnøysund) og gi rett til bunnfradrag på linje med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.
Gjøre det enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven (tillate midlertidige ansettelser), redusert rapporteringsbyrde/-plikt, økte oppgavepliktsgrenser og ved skatte- og avgiftsstimuli.
Bedre regelverket for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet, for på denne måten å stimulere til nytenkning og ta sjanser på ”usikre” prosjekter.
Legge om merverdiavgiftssystemet innenfor kulturfeltet slik at også enkeltmannsforetak og selvstendig næringsdrivende kommer bedre ut enn i dag. For eksempel kan det være aktuelt å heve inntektsgrense/omsetningsgrense for å komme inn i systemet.
Dele Innovasjon Norge i en målrettet ”framtidsdel” for kulturgründere/bedrifter som har gode bærekraftige idéer uavhengig av postadress og en del som har et mer distriktspreg for å sikre bosetting , nyskaping og eventuell bevaring, samt lage egne møteplasser og nettverk for gründere innen kulturbasert næring etter modell av British Business Angels Association.
Endre forvaltningsloven slik at alle gründere og kulturarbeidere som henvender seg til kommunen de bor i har krav på svar innen tre uker – i motsetning til slik det er nå når mange ”aldri” får svar.
Gi kunst- og kulturstudenter som velger å starte for seg selv etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år, samt innføre etablererstipender i regi av kommuner og fylkeskommuner for etableringer innen kulturbasert næringsliv.
At ingen urettmessig skal tjene penger på andres åndsverk. Det er uholdbart når folk i hundretusener deler opphavsrettsvernet materiale med hverandre, mens artister, komponister og andre kunstnere ikke får betalt. Venstre vil gjøre fildeling lovlig under forutsetning av at det samtidig utvikles modeller som sørger for at opphavshavere får betalt for nedlastingen som skjer, jf. utfyllende svar på spm. 4.
Følge opp utredningen om kunstneres levekår med sikte på en reform som bedrer kunstnernes lønn, arbeidsbetingelser og pensjonsordninger, samt oppjustere eksisterende stipendordninger for kunstnere.
Krf:
KrF vil blant annet arbeide for bedre skatte- og trygdeordninger for kunstnere som er selvstendig næringsdrivende.
KrF har programfestet dette og vil gi denne saken høy prioritet i neste Stortingsperiode.
SV:
For det første vil vi fortsette økningene i kulturløftet, med de ringvirkningene det vil bety for norske artister.
For det andre vil vi satse mer på kultur i næringspolitikken, og inkludere kultur i det regionale utviklingsarbeidet.
Dessuten mener SV at bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase skal tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.
SV vil også tilrettelegge bedre for de som vil skape sin egen arbeidsplass, gjennom bedre rådgivning og støtteordninger. Statlige bevilgninger til kommunale næringsfond bør økes betydelig fra dagens nivå gjennom regionale utviklingsmidler.
AP: (v/ kulturminister Trond Giske)
I Kulturløftet II lover de rødgrønne partiene å legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst, og det skal stimuleres til flere kultur og næringsprosjekter. Vi ønsker dialog med bransjen om hvilke virkemidler som er de beste for å oppnå dette.
Kulturløftet er også et aktivitetsløft som innebærer at mange flere artister og andre kunstnere får oppdrag, og dermed større inntekter.
Nå utvikles også en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere, slik at det skal bli lettere for alle som søker om tilskudd til konserter, turneer og liknende.
Ved å verne om kunstneres rettigheter til egne åndsverk bidrar vi også til at det er mulig å leve av egen kunst.
SP:
Senterpartiet er opptatt av å bedre rammevilkårene for alle selvstendig næringsdrivende og stimulere til at folk vil starte sin egen arbeidsplass. Vi vil derfor i kommende fireårsperiode se på hvilke tiltak som kan iversettes for å stimulere til at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst.
Senterpartiet ser store mulighet i skjæringspunktet mellom kulturutvikling og næringsutvikling.
I tråd med Kulturløftet II skal det legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.
Hvilke sosiale rettigheter kan artistene forvente dersom ditt parti kommer til makten?
Høyre:
Høyre vil følge dagens ordninger, forbedret gjennom bedre rettigheter i forhold til svangerskap og fødsel – se ovenfor.
Frp:
Artister vil få like gode sosiale rettigheter som alle andre.
Venstre:
Som det fremgår av svarene på de foregående spørsmålene har Venstre et sterkt engasjement for å bedre de sosiale rettighetene for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende.
Vi vil bedre de sosiale rettighetene for kulturgründere og selvstendig næringsdrivende ved sykdom, under svangerskap, og ved omsorg for små barn, og vi vil følge opp utredningen om kunstneres levekår med sikte på en reform som bedrer kunstnernes lønn, arbeidsbetingelser og pensjonsordninger, samt oppjustere eksisterende stipendordninger for kunstnere.
Krf:
Vi vil ha bedre skatte- og trygdeordninger for kunstnere som er selvstendig næringsdrivende.
Kunstnerundersøkelsen viser at det trengs en full gjennomgang av dagens regelverk og det trengs forbedringer.
KrF vil at flere kunstnere skal kunne leve av sitt yrke og vi vil sikre gode sosiale rettigheter.
SV:
SV vil sikre selvstendig næringsdrivende gode sosiale ordninger. Blant annet vil vi se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende når det gjelder å kunne kombinere yrkeskarrieren med barneomsorg.
I forbindelse med en egen Stortingsmelding om kunstnernes levekår vil vi arbeide for at denne også tar opp, og vurderer en ny pensjonsordning for kunstnere og artister.
AP: (v/ kulturminister Trond Giske)
Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger.
Vi har nylig gjennomført en levekårsundersøkelse som gav oss viktig informasjon som vi nå vil følge opp. Å skape bedre levekår krever mange ulike tiltak og vi vil ha dialog med artister og andre kunstnere om hvordan vi best får til dette.
SP:
Som nevnt i Kulturløftet II vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger i kommende stortingsperiode. Dette vil både bety en forbedring av stipendsystemet og en vurdering av pensjonsordninger.
Det er en prioritert oppgave å sørge for at artister og andre kulturarbeidere ikke diskrimineres i forhold til andre grupper i arbeidslivet, men sikres ordninger som gir inntektsmuligheter og ett sikkerhetsnett som gjør det økonomisk mulig å arbeide innenfor sitt felt.
Artistenes rettigheter blir i dag ikke respektert på internett. Synes dere det er riktig at artistene ikke får betalt for musikk som er ulovlig opplastet på nettet? Hvilke konkrete tiltak vil ditt parti gjøre for å stanse ulovlig fildeling? Hvem mener dere bør ta ansvar for ulovlig fildeling og kompensere for inntektstapet? Fildeleren, artisten, staten, nettilbyderen eller andre?
Høyre:
Høyre er det partiet som først og tydeligst markerte at vi ikke er villige til å legalisere ulovlig fildeling og har alltid villet kjempe for opphavsmenns rett til eget åndsverk.
Høyre vil øke ressursene til politiet for å sikre at det kan drives systematisk og god etterforskning av nettsteder som bidrar til kriminelle handlinger, herunder ulovlig fildeling.
Frp:
FrP er soleklare på at opphavsretten må beskyttes, også på internett.
Klare tilfeller av ulovlig fildeling bør etterforskes av politi og dømmes etter Åndsverkloven. For å få til det må politiet styrkes med flere ressurser.
Venstre:
Dette er en omfattende problemstilling, og jeg tillater meg derfor å komme med et omfattende svar. Vårt utgangspunkt for politikken på dette området er Venstres prinsipprogram, vedtatt av Venstres landsmøte i 2007, hvor følgende slås tydelig fast: ”Venstre vil legge til rette for næringsvirksomhet basert på kunst, kultur og opplevelser og gi et sterkt vern om åndsverk og immaterielle rettigheter. Ny teknologi krever nye måter for betaling av åndsverk, og formidling av åndsverk må skjermes i egne lover.”
Venstres posisjon knyttet til fildeling kan således oppsummeres i 5 overordnede punkter:
Ingen skal urettmessig tjene penger på andres åndsverk. Det er uholdbart når folk i hundretusener deler opphavsrettsvernet materiale med hverandre, mens artister, komponister og andre kunstnere ikke får betalt. Det er en politisk oppgave å bidra til lov- og regelverk som sikrer opphavshavere fullverdig vederlag for reell bruk av deres verk.
Spredning av kultur er grunnleggende positivt, både for opphavshavere og forbrukere. Den teknologiske utviklingen har ført til at det har blitt lettere å spre kultur, særlig i forbindelse med deling av datafiler. Begrepet ”kulturen kjenner ingen grenser” har fått en fornyet mening. En friere spredning av kultur er et samfunnsgode som fører til økt kulturell bevissthet.
Den eksisterende lovgivningen er etter vår mening ikke tilpasset en ny teknologisk virkelighet. Ingen synes å ville håndheve dagens lovverk, og dagens rettstilstand er i et vakuum. Skal dagens åndsverklov håndheves må politiet gå inn på omtrent annethvert hjem i hele Norge, og det er verken ønskelig – fordi Venstre ikke vil gjøre en hel generasjon til kriminelle – eller realistisk, fordi samfunnets politiressurser bør brukes annerledes.
Venstre mener det er minst tre alternativer på veien videre: a) Vi kan unnlate å gjøre grep, og fortsette som før for å unngå å provosere noen av partene i debatten mer enn nødvendig, og håpe at løsningene utvikler seg selv. Det er en løsning Venstre ikke har særlig tro på. Så lenge prisen for et produkt i praksis er null, lovbrudd ikke påtales fordi loven ikke håndheves, og piratene alltid ligger teknologisk i forkant, så kommer fildeling uten vederlag for kunstnere til å fortsette. Det er slik vi har det i dag. b) Vi kan i praksis åpne for storstilt overvåkning av internettbrukere for å hindre og straffeforfølge ulovlig fildeling. Venstre tror at det er verken mulig eller ønskelig å møte fildeling gjennom strengere forbudsregimer, blant annet fordi det vil være umulig effektivt å stoppe fildeling uten å lempe betydelig på personvernet og å åpne for sterk regulering av internett. I tillegg vil dette kreve omfattende politiressurser. Av prinsipielle og rettsstatlige grunner er dette en vei Venstre ikke ønsker å gå.c) Vi kan sørge for at opphavshavere får ordentlig betalt for nedlastingen/fildelingen som faktisk skjer, og så gjøre ikke-kommersiell fildeling lovlig slik at kulturen fortsetter å blomstre. Dette innebærer å utvikle modeller og teknologi som sikrer vederlag for opphavshavere for fildelingen som faktisk foregår. Sistnevnte (pkt. 4c) er etter vår mening en vinn-vinn situasjon – for både opphavshavere og forbrukere – og er Venstres foretrukne alternativ. Gjennom en slik modell kanaliserer vi dagens illegale fildeling inn i legale former, noe alle vil tjene på. Vi må ha et lovverk som kan håndheves. Private nedlastere/fildelere vil – etter en slik endring av lovverket – ikke lenger sees på som lovbrytere, og opphavshavere vil tjene penger på reell bruk av sine verk, som i dag deles ulovlig i stor skala. Med andre ord: Vi vil beskytte inntektsgrunnlaget for kunstnerne – ikke ta det fra dem, slik som noen synes å tro. NB! En avgjørende forutsetning for en slik modell er at vi har et lovverk som sikrer kunstnerne vederlag for reell bruk av åndsverk før vi innfører fri ikke-kommersiell fildeling.
Gitt at lovverket er teknologisk utdatert i sin nåværende form og ikke blir håndhevet, mener Venstre at vi må ta en diskusjon om hvordan lovverket kan innrettes på en best mulig måte. Det er politikernes ansvar å lage lovverk som er i tråd med tiden og behovet i samfunnet. Kanskje bør for eksempel åndsverkloven forholde seg til flere aktører enn kunstner og konsument – loven forholder seg i dag ikke til leverandører og mellomledd. Det pågår nå en revisjon av denne loven, og Venstre ønsket seg en bred prosess slik at alle berørte parter får komme til orde. Venstre foreslo derfor at det skulle settes ned en egen offentlig utredning (NOU) knyttet til dette allerede i 2008, for på denne måten å fått en grundig behandling av saken. Målet er uansett å skape et bredest mulig felles beslutningsgrunnlag for en revidert åndsverklov, som kan behandles av Stortinget høsten 2010. Veien dit bør preges av en grundig prosess som sikrer løsninger til beste for alle parter. Det må understrekes at Venstre aldri har støttet piratkopiering eller annen ulovlig aktivitet, og har selvsagt som prinsipp at alle lovbrudd skal motarbeides. Det vi derimot har påpekt er simpelthen at dagens rettstilstand ikke fungerer, og at vi ønsker et bedre alternativ, jf. pkt. 1-5 over.
Nærmere om vederlag: Etter Venstres mening er det en forutsetning at den nye vederlagsordningen skissert i pkt 3c) gir vederlag for antall nedlastinger, og ikke baseres på skjønn og antagelser. En vederlagsordning skal ikke brukes til stipender og såkorn for nye kunstnere – slikt har staten andre ordninger for.
Nærmere om telling: Det finnes ulike modeller for hvordan tellingen, eller ”tagging” av filer, skal foregå. Dette må det utvikles flere modeller for, og flest mulig må kunne komme med sine innspill i en slik prosess. Dersom fildeling legaliseres, vil det være mulig å hente inn systematiserte data for nedlasting også over nettverk som i dag ikke har salgslister på linje med betalingsnettsteder. Systemer for telling og andre relaterte teknologiske løsninger i forbindelse med et nytt lovregime – som stadig videreutvikles – trenger ikke å komme i konflikt med personvernet på nett.
Nærmere om finansiering: Det finnes flere alternative modeller for hvordan man kan finansiere en vederlagsordning slik den er skissert over. Dette må også utredes nærmere. Allerede har noen modeller blitt skissert i debatten, og jeg velger derfor kort å referere disse samt knytte noen betraktninger til hver av dem: a) I Venstres program for 2009-2013 nevnes differensiert bredbåndsavgift som én mulighet. Dette må ikke forveksles med flat avgift, som ville blitt en avgift ilagt alle nettbrukere uavhengig av bruk – ikke helt ulikt NRK-lisensen. En differensiert avgift vil være høyere for brukere med høy båndbredde. Vi vet at en svært stor del av trafikken på Internett er fildeling, og slik vil avgiften trolig treffe fildelere rimelig godt. Ulempen er at den uansett ikke vil treffe godt nok, og mange vil oppleve dette som en urimelig avgift på Internett. b) En annen modell skisserer at man skal kunne velge bort en slik avgift, eller snarere at man skal kunne velge å betale for å fildele. Svenske STIM (tilsvarende TONO) har lansert ideen om et betalt abonnement som gir brukeren rett til fildeling. Bransjen kan selv komme til å utvikle løsninger for digital nedlasting som både er rimelige og gode nok til at de foretrekkes, bare de gis tid. Evt. kan det utvikles en universell abonnementsløsning. Dette kan bli gode løsninger, forutsatt at det er mulig å konkurrere med gratisløsningene. Fortsatt vil imidlertid noen trolig foretrekke gratis filer av varierende kvalitet fremfor rimelige filer av høy kvalitet. En modell for vederlag bør uansett også fange opp dette. c) Et ganske annet alternativ er at finansieringen av fildeling skjer over statsbudsjettet. Store deler av kulturlivet finansieres over offentlige budsjetter, fordi vi ønsker å gjøre kultur tilgjengelig for alle uavhengig av inntekt, og fordi både politikere og kulturliv tror dette gjør at kulturen blomstrer mer. Det kan reises en prinsipiell debatt om en vederlagsfinansiering knyttet til fildeling vil være annerledes enn dette. Det er imidlertid svært viktig for Venstre at kulturaktører ikke opplever at de blir ”statsklienter” som lever på overføringer fra staten. Kunstnere er – og skal fortsatt være – selvstendig næringsdrivende som skal beholde sin virksomme frihet.
Dette er noen av alternativene som har blitt skissert. Vi beveger oss inn i nytt politisk og teknologisk territorium, og Venstre er ærlige nok til å si at vi ikke har alle svarene. Ulike løsninger og modeller må utredes videre, i en bred prosess der alle berørte parter – kunstnere, opphavshavere og andre – får komme til orde. Det vi imidlertid er helt sikre på er at dagens lovverk ikke fungerer, og at det er en politisk oppgave å bidra til lov- og regelverk som sikrer opphavshavere fullverdig vederlag for den reelle bruken av deres verk.
Krf:
KrF er helt klar på at Åndsverksloven skal håndheves på samme måte som man håndhever andre lover. Det er ikke akseptabelt å stjele andres eiendom.
Det er ingen prinsipiell forskjell på å eie et åndsverk og å eie en gjenstand. Mister vi respekten for retten til å eie et åndsverk, svekkes grunnlaget for produksjon av kunst og kultur. Ny teknologi utfordrer nå rettighetsinnehaveres rett til godtgjørelse for sine produkt.
Samtidig åpner ny teknologi for store muligheter. Det utvikles stadig nye tjenester der fildeling og nedlasting av digitalt materiale kan foregå i lovlige former. Vi har reklame- og/eller abonnementsfinansierte tjenester, og ulike streamingtjenester, som gir brukerne tilgang til store mengder lovlig materiale. Økt båndbredde og større prosessorkraft åpner for helt nye tjenester. Det bør ligge et stort potensial for bransjen i å utvikle brukervennlige og attraktive tjenester på nettet. I stedet for å gjøre all fildeling lovlig, må det settes mer ressurser inn på å avdekke og forfølge den ulovlige nedlastingen. Det er politiets oppgave å forfølge dette. Personer som driver ulovlig fildeling må stilles til ansvar.
Gode innkjøpsordninger (også av digitale utgivelser) er svært viktig for musikere og komponister, som ofte blir utsatt for ulovlig kopiering og nedlasting. KrF vil styrke dette, og vi vil forsterke støtteordninger for digitale utgivelser.
SV:
Nei, det er ikke riktig at artistene ikke får betalt. SV vil forsvare opphavsretten og bekjempe ulovlig fildeling.
Utfordringen i dag er hvordan vi sikrer dette når ny teknologi gjør det stadig enklere å dele filer, uten at det går på bekostning av personvernet eller prinsippet om nettnøytralitet. SV vil derfor foreslå en NOU (Norges Offentlige Utredninger) som skal utrede ulike modeller for å sikre kunstnernes rettigheter og inntekter i en digital tid. Utredningen må blant annet ta stilling til hvordan artistenes inntektstap kan kompenseres, og hva det offentliges rolle bør være.
En slik NOU må sees i sammenheng med SVs formulering i partiprogrammet: "SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser." Utvalget som skal legge fram en slik utredning må være bredt sammensatt, og kunstnere og opphavspersoner må være sterkt representert.
AP: (v/ kulturminister Trond Giske)
Artistene skal ha rett til å kontrollere det de skaper og framfører, og få betalt for dette.
Jeg mener at rettighetshavere skal ha muligheten til å rettsforfølge ulovlig bruk, også på Internett. Dette må vi få til samtidig som vi ivaretar personvernet – derfor tok Kultur- og kirkedepartementet initiativ til at dette ble et tema i Personvernkommisjonens utredning. Kommisjonen har foreslått en nemndsordning. Utredningen er nå på høring – og i den videre oppfølgingen vil jeg legge vekt på å finne en effektiv løsning for å bekjempe opphavsrettslige krenkelser på nettet. Dette vil være en hovedsak i forbindelse med revisjonen av åndsverkloven.
SP:
Senterpartiet vil forsvare rettighetshavernes interesser og råderett over eget ånsverk. Det er urimelig at ulovlig fildeling frarøver artistene inntekter fra eget materiale.
Vi mener at en anarkistisk holdning til fri distribusjon på internett vil være til hinder for utviklingen av nye tjenester og brukervennlig distribusjon av kultur over Internett. Faren er at en positiv utvikling av internett som kanal for distribusjon av kultur vil bremses av den ulovlige fildelingen ved at aktørene i markedet ikke tør å satse tilstrekkelig på utvikling av nye forretningsmodeller og konsepter. En slik utvikling er verken forbrukere eller rettighetshavere tjent med. En lettvint og liberalistisk holdning til dette spørsmålet kan derfor virke mot sin hensikt. Ingen er tjent med at økonomien i kulturnæringene undergraves.
Ulovlig fildeling er ett lovbrudd og følgelig ett ansvar for fildeleren. Myndighetene er ansvalige for å sikre ett robust lovverk og politiet og påtalemyndigheten er ansvarlig i forhold til å rettsforfølge lovbrudd.
Til sist, har dere en appell til norske artister før valget? Hvorfor skal de gi sin stemme til ditt parti?
Høyre:
Alle artister som ønsker en politikk som sikrer opphavsmannens rettigheter, må stemme Høyre.
Alle artister som ønsker et fritt og uavhengig kulturliv uten utidig politisk styring og kontroll, må stemme Høyre.
Alle artister som synes det er viktig å ha politikere som tror på enkeltmenneskets skaperkraft og som fører en politikk hvor kunst og kultur har sitt utspring i den enkelte av oss, må stemme Høyre.
Alle som har tro på en kulturpolitikk med større spredning av makt og som verdsetter prinsippet om armlengdes avstand mellom kulturlivet og politikerne, må stemme Høyre.
Frp:
FrP er det eneste partiet som klart og tydelig sier at vi vil ha et kulturliv med minst mulig politisk styring, basert på personlig engasjement og frivillighet.
Kulturlivet bør i større grad utvikles og anses som egen næring.
Det er ingen politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk for eksempel gjennom offentlig støtte, men der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode.
Venstre:
Aller først: Dette valget er ikke et valg for eller i mot Fremskrittspartiet. Frp får aldri flertall for sin kulturpolitikk, og jeg kan garantere at Venstre aldri vil støtte Frps kulturpolitikk på noen som helst slags måte.
For Venstre er en sterk og voksende kultursektor en forutsetning for – og en beskrivelse av – selve livskraften i et samfunn. Derfor er kulturfeltet noe jeg og Venstre garanterer å kjempe for.
Vi vil fortsette den finansielle opptrappingen innen kulturfeltet, men samtidig arbeide for å spre mer beslutningsmakt i kultur-Norge. Det er heller ikke bare offentlige overføringer kunstnere og kulturarbeidere skal leve av, og vi skal gjøre det enklere å være selvstedig næringsdrivende som kulturarbeidere. Gjennom å gjøre livet lettere for utøvende kunstnere og kulturgründere får vi et mer kreativt og skapende Norge.
Jeg lover også at vi i Venstre ikke vil være redd for å ta tak i de ”vanskelige” kulturpolitiske debattene – for eksempel debattene knyttet til åndsverk og ny teknologi. De som er glad i noe, vil gjerne bidra når det er behov for reformer, og det er derfor vi har gått inn i debatten om åndsverk- og opphavsrettspolitikk.
Til slutt: Dersom dere vil vite mer om Venstres kulturpolitikk, ta en kikk på vår kulturpolitiske plattform på
www.venstre.no/kultur.
Krf:
KrF har også for neste Stortingsperiode programfestet at vi vil øke bevilgningene til kulturformål.
I årene som kommer er det dessuten viktig å spre beslutningsmyndighet, legge til rette for flere finansieringskilder for å sikre et mangfoldig kulturliv, og ikke minst må vi sørge for at kulturlivet kan utvikle seg fritt ut fra egne forutsetninger.
Samarbeid mellom næringsliv og kulturliv har et stort potensial. Skattepolitikken bør benyttes som stimulator for næringsliv som støtter kulturaktiviteter, skattereduksjoner for å støtte kultur vil være viktig, ikke minst lokalt.
KrF vil tilrettelegge for flere arenaer der næringsliv og kulturliv møtes.
Vi vil satse på økt eksport av norsk musikk, og videreutvikle og styrke de nasjonale støtteordningene til musikkensembler, band, orkestre og festivaler over hele landet. Vi vil arbeide for at opphavsrettighetene respekteres fullt ut.
For KrF er det viktig at artister, komponister og produsenter kan leve av sitt yrke.
KrF vil styrke både bredde og topp, og vi mener det ikke er noen motsetning mellom å satse på kvantitet og kvalitet, tvert imot. Derfor vil vi styrke og videreutvikle støtteordninger som bidrar til samarbeid mellom profesjonelle og amatører, noe som både gir flere jobber til profesjonelle musikere/artister og øker rekrutteringen til feltet.
SV:
Fordi SV har prioritert kunstnere og kultur på Stortinget og i lokalpolitikken gjennom mange år.
Vi er de som tar kulturens side når det trues med kutt, og i stedet prioriterer penger til kulturskoler, stipender og andre kulturtiltak. Det gjør vi fordi kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir oss mulighet til å utvikle våre egne, skapende evner.
Dessuten er det å satse på kunstnere og kultur god næringspolitikk!
Det store kulturløftet innebærer at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet vil økes til én prosent innen 2014 dersom SV, Ap og SP får ny tillit. SV er en garantist for å oppfylle Kulturløftet og for å forsvare verdien av en offensiv kulturpolitikk.
AP: (v/ kulturminister Trond Giske)
Siden 2005 har bevilgningene til kultur økt med 2 milliarder kroner og musikken har fått en stor del av dette. Hele kulturlivet merker Kulturløftet, blant annet er det flere artister som får spilleoppdrag, og det er flere arenaer å spille på.
I Kulturløftet II går AP, SV og SP sammen om å love at vi vil fortsette opptrappingen mot at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014, i tilegg til at vi nevner 17 satsingsområder innen kulturfeltet.
FrP vil kutte kulturbudsjettene kraftig og de andre borgerlige partiene må samarbeide med FrP dersom det blir blått flertall. Kulturløftet kan derfor bare forsette dersom AP, SV og SP får flertall sammen.
Jeg syns kulturpolitikken er like viktig som andre politikkområder og skal prioriteres like høyt. Det kan bare skje dersom du stemmer på oss. Jeg oppfordrer derfor alle kulturinteresserte til å stemme rødgrønt 14. September.
SP:
Artister og andre kulturarbeidere bør stemme Senterpartiet fordi vi både i denne regjeringen, og med våre tidligere profilerte kulturministre, har vist at vi prioriterer kulturen høyt på den politiske dagsordenen. Vi leverer varene!
Senterpartiet har et fokus både på de nasjonale institusjonene og ordningene, men og et ønske om å arbeide fram gode rammebetingelser slik at det blir mer kunst og kultur i alle deler av landet.
Distrikts Norge trenger flere kulturarbeidere og –arbeidsplasser.
Vi har gjengitt partienes skriftlige svar i sin helhet.
